Hvorfor får ikke den mest utsatte gruppen i samfunnet vårt det ernæringstilbudet de trenger? En undersøkelse gjort av Forbrukerrådet viser at hver fjerde pårørende har klaget på sykehjemsmaten uten noe forbedring. Pårørende er fortvilet. Hvorfor tar ikke politikerne grep?

Titt og ofte kan man lese og høre i aviser og TV som omhandler maten som blir servert på sykehjemmene i Norge, spesielt rundt middagsmaten. Dessverre er mange av disse omtalene negative. I 2018 kunne vi lese om Sørum kommune som la ned kjøkkenet på sykehjemmet, til fordel for langreist mat fra Bergen. Dette skapte store reaksjoner, og kritikken haglet. De pårørende mente at maten var forferdelig, og at den noen ganger ikke ble spist. Hva var grunnen til at de la ned kjøkkenet? Jo, et nytt kjøkken ble for dyrt og de sparer penger på den langreiste maten! 

Vi bor i et av verdens rikeste land, så jeg synes at det er helt absurd at penger skal være et argument for at vi ikke kan gi tilbudet de eldre fortjener. Penger burde være det minste problemet.

Jeg og tre andre studenter på Høyskolen Kristiania utførte et prosjekt høsten 2019 hvor vi kartla middagsstatus på to sykehjem i Oslo. Dette gjorde vi for å se om all kritikken maten på sykehjem får i media, faktisk stemmer. Erfaringene vi fikk er at mange ansatte skammer seg over maten beboere får servert. Mange mente at det de serverte var noe de aldri ville godtatt å spise selv. Bildet under viser middagen som ble servert til en av beboerne som får konsistenstilpasset mat – most skinkegrateng, potet og brokkoli. De ansatte var fortvilet over måten maten ble servert. «De skjønner jo ikke hva de får servert, den er jo bare grønn» sa en av de ansatte – for når maten var varmet opp og tilberedt på tallerken, lignet det mer på most brokkoli. Ville jeg spist denne røra? Aldri. Ville en gris spist dette? Neppe. 

“De skjønner jo ikke hva de får servert, den er jo bare grønn” sa en av de ansatte på et av sykehjemmene

Tall fra Helsedirektoratet viser at 20-60 prosent av eldre mottakere av pleie og omsorgstjeneste er underernærte eller i ernæringsmessig risikosone. Jeg synes det er et hårreisende tall og det viser hvor viktig det er å prioritere ernæringen for de eldre. Jeg skjønner virkelig ikke at det skal være så vanskelig å kunne tilby beboere på sykehjem en bedre middag, kanskje det viktigste måltidet man har i løpet av en dag og som de skal ha mest glede av. I stedet blir det tilsendt ferdiglaget mat, pakket i vakuum, som igjen blir varmet opp igjen og plassert på en tallerken. De eldre har gjort så mye for vår generasjon, og dette er hva de får som takk? Hvorfor ikke handle et par pakker med Fjordland og servere det i stedet? Jeg vil påstå at Fjordland er ti ganger bedre enn den ekle maten som blir servert på sykehjem rundt i Norge. 

Som jeg sa tidligere i innlegget – vi bor i et av verdens rikeste land, men likevel har vi problemer med å gi eldre på sykehjem det tilbudet de fortjener og behøver. Politikere har en stor jobb å gjøre. De må tenke fremover tid – er det sånn de vil ha det hvis de en gang må bo på et sykehjem? Sannsynligvis forventer de en høyere standard enn det er nå. Prioriteringene må være å gi de eldre økt appetitt, ikke dårligere. Behandlingen av eldre er tynn suppe – skjerp dere!

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

• Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
• Because it will help you focus you own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

• Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
• What topics do you think you’ll write about?
• Who would you love to connect with via your blog?
• If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.